Kort om straffebestemmelsen ved mishandling i nære relasjoner
Den tidligere straffeloven av 1902 § 219 er videreført i ny straffelov § 282 uten annen realitetsendring enn at strafferammen er hevet. Kjerneområdet for bestemmelsen er vedvarende og gjentatt krenkelse og mishandling av den nærstående. Man må vurdere både karakteren og omfanget av den tiltaltes adferd, og hvordan denne adferden påvirker den fornærmede. Høyesterett har i flere avgjørelser oppsummert mishandlingsvurderingen, for eksempel i HR-2019-1936-U avsnitt 15:
«Det kreves altså at tiltaltes handlinger samlet sett gjør at de fornærmede lever i et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold. Begrepet mishandling viser at bestemmelsen bare rammer de mer kvalifiserte forhold. Ved vurderingen av om kravene er oppfylt, kan det imidlertid også ses hen til mindre alvorlige krenkelser, som isolert sett ikke er straffbare, såfremt de bidrar til å skape en tilværelse preget av frykt og usikkerhet, jf. Rt-2013-329 avsnitt 13.»
Spørsmålet vil altså være om fornærmede har levd i et slik «regime» preget av utrygghet og frykt for nye voldshandlinger og/eller krenkelser.