Bevissituasjonen kan ofte være vanskelig i saker som
omhandler seksuelle overgrep. Ofte står det ord mot ord. En slik bevissituasjon er samtidig ikke uvanlig i denne type saker. Et grunnleggende prinsipp i strafferetten er at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, og tiltaltes forklaring må kunne utelukkes for at skal kunne domfelles.
Likevel har retten adgang til å foreta en troverdighetsvurdering av partene, og etter rettspraksis kan fornærmedes forklaring være tilstrekkelig for domfellelse hvis den vurderes som troverdig, jf. HR-2021-528-U. Vedrørende bevis- og troverdighetsvurderingen har høyesterett uttalt følgende:
«Lagmannsretten bemerker også innledningsvis at troverdighetsvurderingen må foretas på bakgrunn av en samlet vurdering av bevisene i saken. Tiltaltes, de fornærmede og vitnenes forklaringer er sentrale. Som et utgangspunkt vil de fornærmedes forklaring, dersom de finnes troverdig, etter omstendighetene kunne være tilstrekkelig til å domfelle tiltalte. Spørsmålet om fornærmedes forklaring er troverdig, beror på en vurdering av forklaringens innhold sett i sammenheng med øvrige opplysninger i saken som kan være egnet til å underbygge eller svekke forklaringen. Ved bevisvurderingen vil tidsnære bevis være særlig viktige, men også andre etterfølgende bevis, slik som forklaringer til tredjepersoner er sentrale momenter.»