Temasider
Ulike straffbare handlinger
Voldtekt reguleres i straffeloven § 291.
Voldtekt er:
- å ha seksuell omgang ved bruk av tvang, trusler, makt eller vold
- å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs, sover eller er så full at de ikke er i stand til å vise at de ikke har lyst
- å true eller bruke vold for å få noen til å ha seksuell omgang med andre eller med seg selv
Seksuell omgang kan være samleie. Andre eksempler er å stikke en gjenstand inn i en annens tiss eller rumpe eller å føre penis inn i noens munn. Det kan også være å fingre, slikke eller runke noen. Det er ikke lov å gjøre dette med noen som er under 16 år. Dette gjelder uansett om han eller hun vil det eller ikke. Dette reguleres i blant annet straffeloven
§ 299, § 302, § 303.
En mindreårig som har fylt 15 år, kan på ethvert tidspunkt i saken selv utøve rettighetene, jf. straffeprosessloven § 93 g. Den mindreårige kan når som helst overlate utøvelsen til vergen, dersom dette er avtalt med barnet som har fylt 15 år.
Hvis du har vært utsatt for en voldtekt har du rett til tre timer konsultasjon med bistandsadvokat for å vurdere om forholdet skal anmeldes.
Bistandsadvokaten vil kunne bistå med å bestille time til anmeldelse, samt være med i politiavhør. Under etterforskningen vil bistandsadvokaten følge opp politiets etterforskning av saken.
Incest er seksuell omgang mellom nære familiemedlemmer i nedstigende eller horisontal linje, eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn. Incest reguleres i straffelovens §§ 312-314. Seksuell omgang mellom nærstående reguleres i straffelovens § 314.
En mindreårig som har fylt 15 år, kan på ethvert tidspunkt i saken selv utøve rettighetene, jf. straffeprosessloven § 93 g. Den mindreårige kan når som helst overlate utøvelsen til vergen, dersom dette er avtalt med barnet som har fylt 15 år.
Incest saker kan være særlig vanskelig å politianmelde, da gjerningspersonen er et nært familiemedlem av offeret. Det er viktig å vite at man i slike saker har rett til tre timer konsultasjon med bistandsadvokat for å vurdere sin sak. Bistandsadvokaten vil kunne bistå med å bestille time til anmeldelse, samt være med i avhør. Under etterforskningen vil bistandsadvokaten følge opp politiets etterforskning av saken.
Kort om straffebestemmelsen ved mishandling i nære relasjoner
Den tidligere straffeloven av 1902 § 219 er videreført i ny straffelov § 282 uten annen realitetsendring enn at strafferammen er hevet. Kjerneområdet for bestemmelsen er vedvarende og gjentatt krenkelse og mishandling av den nærstående. Man må vurdere både karakteren og omfanget av den tiltaltes adferd, og hvordan denne adferden påvirker den fornærmede. Høyesterett har i flere avgjørelser oppsummert mishandlingsvurderingen, for eksempel i HR-2019-1936-U avsnitt 15:
«Det kreves altså at tiltaltes handlinger samlet sett gjør at de fornærmede lever i et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold. Begrepet mishandling viser at bestemmelsen bare rammer de mer kvalifiserte forhold. Ved vurderingen av om kravene er oppfylt, kan det imidlertid også ses hen til mindre alvorlige krenkelser, som isolert sett ikke er straffbare, såfremt de bidrar til å skape en tilværelse preget av frykt og usikkerhet, jf. Rt-2013-329 avsnitt 13.»
Spørsmålet vil altså være om fornærmede har levd i et slik «regime» preget av utrygghet og frykt for nye voldshandlinger og/eller krenkelser.
Seksuelt krenkende atferd, seksuell handling eller seksuell omgang med barn under 16 år anses som seksuelle overgrep selv om barnet «er med på det».
Seksuelle overgrep mot barn omhandler alle former for seksuelle handlinger, inkludert nettovergrep, begått mot barn under 16 år.
Seksuelle overgrep mot barn er forhold der barn og unge involveres i seksuelle handlinger de ikke er modne for, samtykker til eller forstår og overgriperen utnytter barnets avhengighet eller egen posisjon.
All seksuell kontakt med barn under 16 år er forbudt etter norsk lov, og det skilles mellom seksuelt krenkende adferd, seksuell handling og seksuell omgang. Lovbruddene er regulert i Straffeloven kapittel 26 om seksuallovbrudd.
Når det er tale om seksuelt krenkende atferd så er det ikke fysisk kontakt mellom overgriper og barnet. Eksempler på seksuelt krenkende adferd er verbal seksuell tilnærming, visning av pornografi, blotting mv.
Når det er fysisk kontakt mellom overgriper og barnet omtales overgrepet som seksuell handling. En seksuell handling kan for eksempel omfatte berøring av barnets intime kroppsdeler eller at barnet må onanere overgriper.
Ved seksuell omgang tvinges barnet til samleie eller samleieliknende handlinger. Det kan da være tale om samleie i skjede, munn eller endetarm. Det er også ansett som seksuell omgang hvis det er tale om inntrengning med fingre eller gjenstander i skjede, munn eller endetarm.
Et seksuelt overgrep mellom nære familiemedlemmer eller mellom en voksen i en foreldrerolle og et barn omtales som incest.
Menneskehandel innebærer å tvinge, utnytte eller forlede en person til bestemte formål. Disse handlingene kan finne sted ved vold, trusler, misbruk av en persons sårbare situasjon, annen utilbørlig adferd eller ved forledelse. I Norge har de aktuelle utnyttelsesformene vært utnyttelse til prostitusjon, til andre seksuelle ytelser, til tvangsarbeid og til tvangstjenester, herunder tigging.
Det kan være vanskelig å skille utnyttelse til prostitusjon fra hallikvirksomhet. Det kan også være vanskelig å skille utnyttelse til tvangsarbeid fra annen arbeidslivskriminalitet. Om du er i en situasjon hvor du ønsker en vurdering av om din situasjon faller inn under menneskehandelsbestemmelsen, og du ønsker bistand for å vurdere anmeldelse av en sak, har du rett til 3 timer bistand fra advokat. Bistanden er gratis for deg.
Advokaten vil gå igjennom faktum i din sak, og vil kunne gi deg råd og veiledning i forhold til spørsmål som kan være av betydning i din vurdering av om du ønsker å anmelde saken din til politiet eller ikke.
Misbruk av overmaktsforhold reguleres i straffeloven § 295. Det betyr å skaffe seg eller andre seksuell omgang, eller få noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller med andre, ved å misbruke et overmaktsforhold. Bestemmelsen rammer de tilfeller der gjerningspersonen misbruker sin posisjon som den antatt sterkeste i et forhold til å oppnå seksuell omgang med den svakere parten, uten bruk av vold og trusler.
Misbruk av overmaktsforhold kan være misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, det å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming, eller det å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon. Hva som er «misbruk» beror på en konkret vurdering. Overordnet vil det være å anse som misbruk av overmaktsforhold hvis gjerningspersonen på en utilbørlig måte utnytter sitt overmaktsforhold for å skaffe seg seksuell omgang med fornærmede. Alder, erfaring og opptreden er relevante momenter i denne vurderingen.
Bestemmelsen rammer kun seksuell omgang og ikke andre seksuelle handlinger. Det er ikke et vilkår at den psykiske lidelsen er varig. Personer som midlertidig er psykisk syke, vil dermed også være omfattet av bestemmelsen. Det er imidlertid et krav om årsakssammenheng mellom den seksuelle omgangen og en eventuell psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming.
Medvirkning til misbruk av overmaktsforhold er også straffbart.
Anmeldelse og politietterforskning
Det kan være mange ulike årsaker til at man ønsker å politianmelde seksuallovbrudd eller familievold. En rask politianmeldelse er av stor betydning for at det best mulig skal bli klarlagt hva som faktisk har hendt.
De fleste velger å politianmelde fordi de ønsker at gjerningspersonen skal bli straffet for det vedkommende har gjort ovenfor fornærmede.
Andre ganger politianmelder man mer av hensynet til gjerningspersonenes potensielle nye ofre, hovedformålet for fornærmede er altså å sette en stopper for gjerningspersonens adferd. Man ønsker ikke at andre skal bli utsatt for det man selv har opplevd. Allmennpreventive hensyn taler for politianmeldelse, slik at man hindrer gjerningspersonen i å begå nye overgrep.
Dersom flere fornærmede politianmelder samme gjerningsperson for samme type straffbare forhold uavhengig av hverandre, kan påtalemyndigheten etter hvert se likhet i modus hos gjerningspersonen. Dette kan føre til at enkeltstående saker som alene ikke er bevismessig sterke nok, samlet kan bli bevismessige sterke nok til at gjerningspersonen blir domfelt og straffet.
Dersom du har behov for sikringstiltak fra politiet, er det viktig at du politianmelder forholdet, slik at politiet kan foreta en sikkerhetsvurdering av din situasjon.
Dersom du ønsker å søke om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning så bør forholdet politianmeldes. Voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd stiller krav om at det straffbare forholdet må politianmeldes uten unødig opphold. Anmeldelsen må ikke senere trekkes tilbake. Selv om politisaken din blir henlagt etter bevisets stilling, har du mulighet for å søke om voldsoffererstatning. Dette på grunn av de ulike beviskravene i strafferetten og i erstatningsretten.
Man ser at i sedelighetssaker og familievoldssaker bruker ofrene gjerne flere år før de velger å politianmelde. Det kan være vanskelig å politianmelde i saker hvor gjerningspersonen er et nært familiemedlem til offeret. Hvis du er usikker på om du skal politianmelde eller ikke bør du ta kontakt med en bistandsadvokat. Bistandsadvokaten kan forklare deg om prosessen ved å anmelde og vurdere bevisene i din sak. Bistandsadvokaten kan også hjelpe deg med å søke om sikringstiltak hos politiet.
Uansett om du velger å politianmelde de straffbare forhold, så bør du forsøke å sikre bevis. Det er flere steder du kan henvende deg for å få hjelp.
Hvis man nylig har vært utsatt for et seksuelt overgrep bør man oppsøke Overgrepsmottaket ved Legevakten så fort som mulig. De vil foreta en sporsikringsundersøkelse, som senere kan bli sendt til politiet. På den måten kan man sikre avgjørende bevis. Det er viktig at man oppsøker Overgrepsmottaket før man har dusjet o.l. Klær/ sengetøy bør også tas med for undersøkelse.
Hvis du nylig har vært utsatt for vold er det viktig at du oppsøker lege for å dokumentere skader. Legen vil ha taushetsplikt ovenfor politiet. Du kan derfor trygt fortelle din lege om hvordan du har det. Det er også viktig at du tar bilder av skadene. Din journal kan senere utleveres til politiet hvis du samtykker til det. Dersom du lever i et voldelig forhold kan du oppsøke krisesenteret for å hjelp til å komme deg ut av samlivet.
Alt som kan gi informasjon om det straffbare forholdet er å anse som et bevis, og det er det samlede bevisbildet som er avgjørende. Elektronisk kommunikasjon som bilder/ videoer/ lydopptak kan være viktige bevis.
Som i mange saker som gjelder seksuallovbrudd og mishandling i nære relasjoner, har partene helt ulike forklaringer om hva som faktisk har skjedd. Det er sjelden vitner til hendelser som skjer innenfor husets fire vegger. Tidsnære bevis vil ha særlig stor vekt.
Som din bistandsadvokat kan vi hjelpe deg med å få en oversikt over dine bevis, samt bistå deg med å sikre disse bevisene i samråd med politiet.
Den som blir utsatt for trusler og vold bør oppsøke sitt lokale politi og be om å få snakke med noen som arbeider med trusselutsatte personer. Politiet kan sette i gang nødvendige tiltak etter en konkret vurdering av situasjonen. Politiet kan også gi råd og veiledning som gjelder for situasjonen som den enkelte lever med.
Voldsalarm:
Du kan få voldsalarm dersom du er eller har vært utsatt for trusler og/eller vold. En voldsalarm er en elektronisk enhet (som ligner på en mobiltelefon) utstyrt med GPS som en volds- eller trusselutsatt person kan varsle politiet med. Politiets operasjonssentral vil gjennom voldsalarmen kunne snakke med den voldsutsatte, samtidig som sentralen får inn et eget informasjonsvindu med informasjon om både trusselutøver og den voldsutsatte. Politiet vil gjennom GPS-signalene få vite hvor fornærmede befinner seg. På denne måten skal voldsalarmen sørge for rask informasjonsinnhenting som danner grunnlaget for hvordan politiet raskest og mest hensiktsmessig kan bistå den utsatte.
Søknaden om voldsalarm leveres det lokale politikammeret som avgjør om du får alarm. En bistandsadvokat kan være behjelpelig med en slik søknad.
Besøksforbud:
Dersom det skulle være fare for at gjerningsmannen begår ny straffbar handling, eller det er fare for at vedkommende forstyrrer eller krenker noens fred/privatliv, kan politiet bestemme besøksforbud. Et besøksforbud er et forebyggende tiltak som går ut på at den forbudet retter seg mot, forbys å oppholde seg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Reglene for å ilegge besøksforbud med eventuelt tilliggende kontaktforbud følger av straffeprosessloven § 222a.
Det gjelder spesielle regler mht. besøksforbud i felles hjem. Hvorvidt det det er grunnlag for besøksforbud vurderes konkret i det enkelte sak. I enkelte saker kan det være aktuelt med omvendt besøksforbud/-fotlenke.
Skjult/sperret adresse:
I visse tilfelle kan det være aktuelt å skaffe seg hemmelig adresse. Dette bør vurderes konkret. Hemmelig adresse har både fordeler og ulemper.
Bytte telefonnummer/ha skjult telefonnummer:
Det er relativt enkelt å skaffe seg et nytt telefonnummer, alternativt få nytt hemmelig nummer. Man kan også utvise varsomhet hvem man gir telefonnummeret til. Det kan også være en ide å ha mobilen lett tilgjengelig, samt å lagre politiets nødnummer på mobilen.
Varsomhet ift. bruk av sosiale medier:
Man bør være forsiktig med å legge ut informasjon på sosiale medier, som på facebook, instagram, snapchat mv. For eksempel bør man utvise varsomhet med å fortelle hvor man er, hvor man skal osv. Den informasjonen man legger ut bør være av en slik art at opplysningene ikke medfører noen risiko etc. Man bør også vurdere å lukke/slette profiler på sosiale medier.
Varetektsfengsling:
Det er ikke vanlig, men i noen saker vil politiet varetektsfengsle en gjerningsperson, enten for en begrenset periode eller frem til saken kommer opp for domstolene. Varetektsfengsling kan være aktuelt i de tilfeller hvor politiet frykter at det vil bli begått nye lovbrudd, hvor man frykter ødeleggelse av bevis, eller hvis politiet frykter at vedkommende vil rømme fra landet.
Avhør av fornærmede og vitner under 16 år i saker som gjelder familievold og overgrepssaker vil normalt skje ved tilrettelagte avhør (tidligere kalt dommeravhør).
Avhørene foretas ved et tilrettelagt barnehus, for eksempel Statens barnehus Oslo.
Før tilrettelagt avhør vil det som oftest gjennomføres et samrådsmøte, som er et telefonmøte hvor politiet, barnehuset, og ofte bistandsadvokat, av og til også barnevernet, deltar. I møtet går man gjennom saken, planlegger det kommende avhøret, vurderer om det er spesielle forhold som det må tas hensyn til (spesielt knyttet til barnet/ungdommen som skal avhøres), tar opp praktiske forhold (som hvem som skal følge barnet til barnehuset o.l.) osv.
Barnet/ungdommen som skal avhøres vil bli møtt av ansatt(e) på barnehuset, dette er fagfolk som vanligvis har erfaring med barn og ungdom som har vært utsatt for traumer. Barna og ungdommen vil bli fulgt opp etter alder og behov. Ofte vil følgeperson/støtteperson sitte sammen med dem.
Forut for avhøret gjennomføres et formøte med politi, barnehusrepresentant, bistandsadvokat mv, hvor man går gjennom praktiske forhold, hvilke spørsmål som bør stilles, gjennomføring av avhøret mv.
Barna følges ofte av foreldre til avhøret. Hvis en eller begge foreldre er mistenkt i saken vil man ofte få en annen tiltroperson til å følge barnet, som en barnehageansatt, lærer e.l. I de tilfeller vil man normalt ikke varsle foreldrene om avhøret. Dette for å forhindre at de skal påvirke barnet i forkant av avhøret.
Ved selve avhøret sitter barnet/ungdommen i et eget avhørsrom tilpasset barn sammen med avhører, som ikke er kledd i politiuniform, og som er spesialutdannet for denne type avhør. Avhører vil gjennomføre avhøret i henhold til de retningslinjer som er laget for tilrettelagte avhør av barn og ungdom. Det blir tatt pauser, og barnet/ungdommen får mulighet til pauser når han/hun ønsker.
Avhøret tas opp på video, og overføres til et annet rom, hvor det sitter andre politifolk – både en politiadvokat og etterforsker, ansatt fra barnehuset, og ofte bistandsadvokat, i noen saker midlertidig verge mv. Hensikten med å ta opp forklaringen på video er å få sikret all informasjon som gis, og for at videoen skal kunne spilles av i en eventuell senere rettssak slik at barnet/ungdommen ikke må møte i retten å avgi forklaring.
Avhør av de minste barna skjer ved såkalt «sekvensielle avhør», hvor det blant annet tas flere og lengre pauser, hvor spørsmålene er tilpasset barnas unge alder mv. Dersom barnet/ungdommen sier ting av betydning for straffesaken vil politiet ofte sørge for å få avhøret skrevet ned på papir (utskrift), slik at man har en skriftlig versjon av hva som ble sagt. Dette er et dokument som kan fremlegges i en eventuell rettssak, i tillegg til at avhøret avspilles i retten.
I forbindelse med tilrettelagt avhør kan det gjennomføres medisinske undersøkelser, og i noen saker også tannlegeundersøkelser. Dette for å undersøke om barnet/ungdommen eventuelt er påført skader, som merker, arr eller lignende. Barnehuset vil i enkelte saker kunne tilby noe medisinsk bistand/oppfølgning videre.
Etter at du har politianmeldt de seksuelle overgrepene til politiet, så vil politiet opprette en sak. Din sak hos politiet vil ha et eget anmeldelsesnummer, og politiet vil starte å etterforske saken. Politiet vil avhøre relevante vitner i saken, innhente dokumentasjon og avhøre gjerningspersonen.
Etter at saken er ferdig etterforsket blir saken din sendt til påtaleansvarlig jurist for en påtalemessig avgjørelse. Påtaleansvarlig jurist er en politiadvokat som vurderer det samlede bevisbildet i saken din. Dersom bevisene er for svake til å konstatere skyld, så blir saken din henlagt etter bevisets stilling. Det blir kun tatt ut tiltale (dvs. at det blir en rettssak) i saker hvor det kan bevises utover enhver rimelig og fornuftig tvil at gjerningspersonen er skyldig.
Retten vil vurdere de bevisene som blir presentert i retten, og vil komme til en avgjørelse basert på det samlede bevisbildet.
Bistandsadvokaten vil ivareta deg på ethvert trinn av saken.
Bistandsadvokatens oppgaver
Er du usikker på om du vil politianmelde straffbare handlinger?
Du har rett til kostnadsfri konsultasjon med en bistandsadvokat for å få råd og veiledning dersom du usikker på om du vil anmelde eller ikke. Advokaten kan forklare deg om prosessen med å anmelde, definere juridiske begreper, samt bevisvurderingen i en straffesak.
Politianmeldelse av straffbare handlinger
Dersom du velger å politianmelde voldtekt, incest, seksuelle overgrep mot barn eller familievold, har du rett til bistandsadvokat betalt av det offentlige. Bistandsadvokaten kan hjelpe deg med å ta kontakt med politiet og bli med ved anmeldelsen av forholdet.
Voldtekt – hvilke tilfeller omfattes av voldtekts begrepet?
Voldtekt omfatter tilfeller der det er brukt vold eller tvang, men også hjelpesløshetstilstander der offeret ikke var i stand til å gjøre motstand (eksempelvis på grunn av søvn, rus, frysreaksjon eller på grunn av sterk redsel). Både samleie og annen seksuell omgang faller inn under begrepet, for eksempel fingring i skjeden. Forsøk på voldtekt er også straffbart.
Seksuelle overgrep mot barn
I saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn må det ikke bevises at det er brukt vold eller tvang, da barn ikke har samtykkekompetanse. Det samme gjelder der overgriper har misbrukt sin stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold for å skaffe seg seksuell omgang (for eksempel lege, psykolog, trener, støttekontakt osv.)
Besøksforbud
I saker om kjønnslemlestelse, besøksforbud i eget hjem eller brudd på besøksforbud i eget hjem, har du rett til bistandsadvokat betalt av det offentlige. Det samme gjelder hvis du er utsatt for menneskehandel.
Betydelig skade
Du kan også ha rett til bistandsadvokat dersom du blir påført en betydelig fysisk eller psykisk skade som følge av en straffbar handling.
Etterlatte
Etterlatte som har mistet et familiemedlem som følge av en straffbar handling kan ha krav på bistandsadvokat. Dette gjelder både under politiets etterforskning og i en eventuell rettssak. Betegnelsen etterlatte omfatter ektefelle, samboer, barn og foreldre.
I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en straffbar handling, har den som hadde foreldreansvaret rett til å få oppnevnt bistandsadvokat. Bistandsadvokat kan også bli oppnevnt for etterlatte når særlige forhold tilsier det.
Andre saker som kan gi rett til bistandsadvokat
I andre saker kan det oppnevnes bistandsadvokat der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre forhold tilsier at det er behov for juridisk bistand. Formålet er å fange opp tilfeller der det er behov for advokat på grunn av særegne omstendigheter i saken. Dette kan for eksempel være stalking eller grov voldsutøvelse som ikke er familievold.
Under etterforskningen vil bistandsadvokaten følge opp politiets etterforskning av saken. Bistandsadvokaten skal også holde fornærmede fortløpende orientert om sakens utvikling og fremdrift. Videre kan bistandsadvokaten begjære besøksforbud eller søke om voldsalarm.
Dersom politiet har henlagt politisaken din, og du er uenig i denne avgjørelsen, kan din bistandsadvokat påklage avgjørelsen til overordnet påtalemyndighet. Bistandsadvokaten skal gi råd og veiledning om hvorvidt henleggelsesbeslutningen bør påklages eller ikke. Dersom politisaken din er avsluttet og du har fremskaffet nye bevis, kan din bistandsadvokat også begjære saken din gjenåpnet.
Erstatningskrav
Etter fornærmedes ønske kan bistandsadvokaten utarbeide og fremme krav om erstatning i saken. Erstatningskravet vil basere seg på hvilke økonomiske tap du har lidt eller vil lide som følge av den straffbare handlingen. Det kan for eksempel være aktuelt å kreve erstatning for utgifter, erstatning for inntektstap, oppreisningserstatning (ikke økonomisk skade, såkalt “tort og smerte”) og ménerstatning. Bistandsadvokaten bør vurdere om en sakkyndig bør oppnevnes for å belyse årsakssammenheng mellom ditt tap og økonomisk tap. Våre ansatte har god kompetanse med å fremme komplekse erstatningskrav for domstolene.
Oppreisning
Oppreisningen skal gi fornærmede en kompensasjon for den krenkelsen og belastningen vedkommende har blitt utsatt for. For å bli tilkjent oppreisningserstatning er det ikke nødvendig å dokumentere et økonomisk tap.
På vegne av fornærmede kan bistandsadvokaten både under etterforskningsstadiet og etter at tiltale er tatt ut, be om at retten oppnevner en rettsoppnevnt sakkyndig for å utrede fornærmedes skadevirkninger som følge av de forhold tiltalen/ anmeldelsen gjelder. Denne spesialisterklæringen vil ha stor betydning i forhold til spørsmålet om årsakssammenheng mellom skade og økonomisk tap. Menerstatning er erstatning for redusert livsutfoldelse. Slik erstatning forutsetter at den rettsoppnevnte sakkyndige har konkludert med en varig skade og minst 15 % medisinsk invaliditet som følge av den straffbare handlingen.
Våre ansatte har god kompetanse med å fremme komplekse erstatningskrav for domstolene.
1. januar 2023 trådte ny lov om erstatning fra staten til voldutsatte (voldserstatningsloven) i kraft. Dette har medført en rekke endringer på området.
Voldserstatning er en erstatning som du kan ha rett på dersom du har blitt utsatt for en straffbar handling, eller forsøk på en straffbar handling, som er listet opp i lovens § 1.
I motsetning til vilkårene i den gamle loven, er det ikke lengre et vilkår at du har blitt påført en personskade som følge av den straffbare handlingen. Det er likevel fortsatt et vilkår at hendelsen må være anmeldt, og at den ikke er foreldet.
Dersom du har blitt tilkjent erstatning ved dom, må kravet sendes til Kontoret for voldsoffererstatning innen 6 måneder etter at dommen ble rettskraftig. Det er nytt av loven at staten tilnærmet automatisk skal utbetale det du er tilkjent ved dom, uten at Kontoret for voldsoffererstatning skal foreta en vurdering av kravet.
Har du ikke blitt tilkjent erstatning ved dom, kan du fortsatt søke erstatning hos Kontoret for voldsoffererstatning. Dette vil for eksempel gjelde dersom en sak du har anmeldt blir henlagt. Man må da søke innen ett år fra saken ble henlagt.
Endringene i voldserstatningsloven har også medført endringer i loven om fri rettshjelp. Etter 1. januar 2023 innvilges det ikke lengre fri rettshjelp i forbindelse med førstegangssøknad om voldsoffererstatning. Endringen gjelder også for bistandsadvokatoppnevningen. Med andre ord får du ikke dekket bistand til å søke voldserstatning dersom førstegangssøknad sendes inn etter 1. januar 2023.
Har du søkt voldsoffererstatning før 1. januar 2023, kan du ha rett på fri rettshjelp dersom du for eksempel skal søke om tilleggserstatning for varige mén.
- Viktige informasjonssider ved vold og seksuelle overgrep:
- Dixi ressurssenter
- Oslo krisesenter
Din utvei, hjelpetelefon for seksuelt misbrukte