Temasider

Det kan være mange ulike årsaker til at man ønsker å politianmelde seksuallovbrudd eller familievold. En rask politianmeldelse er av stor betydning for at det best mulig skal bli klarlagt hva som faktisk har hendt. 

De fleste velger å politianmelde fordi de ønsker at gjerningspersonen skal bli straffet for det vedkommende har gjort ovenfor fornærmede.

Andre ganger politianmelder man mer av hensynet til gjerningspersonenes potensielle nye ofre, hovedformålet for fornærmede er altså å sette en stopper for gjerningspersonens adferd. Man ønsker ikke at andre skal bli utsatt for det man selv har opplevd. Allmennpreventive hensyn taler for politianmeldelse, slik at man hindrer gjerningspersonen i å begå nye overgrep. 

Dersom flere fornærmede politianmelder samme gjerningsperson for samme type straffbare forhold uavhengig av hverandre, kan påtalemyndigheten etter hvert se likhet i modus hos gjerningspersonen. Dette kan føre til at enkeltstående saker som alene ikke er bevismessig sterke nok, samlet kan bli bevismessige sterke nok til at gjerningspersonen blir domfelt og straffet. 

Dersom du har behov for sikringstiltak fra politiet, er det viktig at du politianmelder forholdet, slik at politiet kan foreta en sikkerhetsvurdering av din situasjon.

Dersom du ønsker å søke om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning så bør forholdet politianmeldes. Voldsoffererstatningsloven § 3 tredje ledd stiller krav om at det straffbare forholdet må politianmeldes uten unødig opphold. Anmeldelsen må ikke senere trekkes tilbake. Selv om politisaken din blir henlagt etter bevisets stilling, har du mulighet for å søke om voldsoffererstatning. Dette på grunn av de ulike beviskravene i strafferetten og i erstatningsretten.

Man ser at i sedelighetssaker og familievoldssaker bruker ofrene gjerne flere år før de velger å politianmelde. Det kan være vanskelig å politianmelde i saker hvor gjerningspersonen er et nært familiemedlem til offeret. Hvis du er usikker på om du skal politianmelde eller ikke bør du ta kontakt med en bistandsadvokat. Bistandsadvokaten kan forklare deg om prosessen ved å anmelde og vurdere bevisene i din sak. Bistandsadvokaten kan også hjelpe deg med å søke om sikringstiltak hos politiet.

Uansett om du velger å politianmelde de straffbare forhold, så bør du forsøke å sikre bevis. Det er flere steder du kan henvende deg for å få hjelp. 

Hvis man nylig har vært utsatt for et seksuelt overgrep bør man oppsøke Overgrepsmottaket ved Legevakten så fort som mulig. De vil foreta en sporsikringsundersøkelse, som senere kan bli sendt til politiet. På den måten kan man sikre avgjørende bevis. Det er viktig at man oppsøker Overgrepsmottaket før man har dusjet o.l. Klær/ sengetøy bør også tas med for undersøkelse. 

Hvis du nylig har vært utsatt for vold er det viktig at du oppsøker lege for å dokumentere skader. Legen vil ha taushetsplikt ovenfor politiet. Du kan derfor trygt fortelle din lege om hvordan du har det. Det er også viktig at du tar bilder av skadene. Din journal kan senere utleveres til politiet hvis du samtykker til det. Dersom du lever i et voldelig forhold kan du oppsøke krisesenteret for å hjelp til å komme deg ut av samlivet. 

Alt som kan gi informasjon om det straffbare forholdet er å anse som et bevis, og det er det samlede bevisbildet som er avgjørende. Elektronisk kommunikasjon som bilder/ videoer/ lydopptak kan være viktige bevis.

Som i mange saker som gjelder seksuallovbrudd og mishandling i nære relasjoner, har partene helt ulike forklaringer om hva som faktisk har skjedd. Det er sjelden vitner til hendelser som skjer innenfor husets fire vegger. Tidsnære bevis vil ha særlig stor vekt.

Som din bistandsadvokat kan vi hjelpe deg med å få en oversikt over dine bevis, samt bistå deg med å sikre disse bevisene i samråd med politiet.

Den som blir utsatt for trusler og vold bør oppsøke sitt lokale politi og be om å få snakke med noen som arbeider med trusselutsatte personer. Politiet kan sette i gang nødvendige tiltak etter en konkret vurdering av situasjonen. Politiet kan også gi råd og veiledning som gjelder for situasjonen som den enkelte lever med.

Voldsalarm:

Du kan få voldsalarm dersom du er eller har vært utsatt for trusler og/eller vold. En voldsalarm er en elektronisk enhet (som ligner på en mobiltelefon) utstyrt med GPS som en volds- eller trusselutsatt person kan varsle politiet med. Politiets operasjonssentral vil gjennom voldsalarmen kunne snakke med den voldsutsatte, samtidig som sentralen får inn et eget informasjonsvindu med informasjon om både trusselutøver og den voldsutsatte. Politiet vil gjennom GPS-signalene få vite hvor fornærmede befinner seg. På denne måten skal voldsalarmen sørge for rask informasjonsinnhenting som danner grunnlaget for hvordan politiet raskest og mest hensiktsmessig kan bistå den utsatte.

Søknaden om voldsalarm leveres det lokale politikammeret som avgjør om du får alarm. En bistandsadvokat kan være behjelpelig med en slik søknad. 

Besøksforbud:

Dersom det skulle være fare for at gjerningsmannen begår ny straffbar handling, eller det er fare for at vedkommende forstyrrer eller krenker noens fred/privatliv, kan politiet bestemme besøksforbud. Et besøksforbud er et forebyggende tiltak som går ut på at den forbudet retter seg mot, forbys å oppholde seg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Reglene for å ilegge besøksforbud med eventuelt tilliggende kontaktforbud følger av straffeprosessloven § 222a.

Det gjelder spesielle regler mht. besøksforbud i felles hjem. Hvorvidt det det er grunnlag for besøksforbud vurderes konkret i det enkelte sak. I enkelte saker kan det være aktuelt med omvendt besøksforbud/-fotlenke. 

Skjult/sperret adresse: 

I visse tilfelle kan det være aktuelt å skaffe seg hemmelig adresse. Dette bør vurderes konkret. Hemmelig adresse har både fordeler og ulemper.

Bytte telefonnummer/ha skjult telefonnummer: 

Det er relativt enkelt å skaffe seg et nytt telefonnummer, alternativt få nytt hemmelig nummer. Man kan også utvise varsomhet hvem man gir telefonnummeret til. Det kan også være en ide å ha mobilen lett tilgjengelig, samt å lagre politiets nødnummer på mobilen.

Varsomhet ift. bruk av sosiale medier: 

Man bør være forsiktig med å legge ut informasjon på sosiale medier, som på facebook, instagram, snapchat mv. For eksempel bør man utvise varsomhet med å fortelle hvor man er, hvor man skal osv. Den informasjonen man legger ut bør være av en slik art at opplysningene ikke medfører noen risiko etc. Man bør også vurdere å lukke/slette profiler på sosiale medier. 

Varetektsfengsling:

Det er ikke vanlig, men i noen saker vil politiet varetektsfengsle en gjerningsperson, enten for en begrenset periode eller frem til saken kommer opp for domstolene. Varetektsfengsling kan være aktuelt i de tilfeller hvor politiet frykter at det vil bli begått nye lovbrudd, hvor man frykter ødeleggelse av bevis, eller hvis politiet frykter at vedkommende vil rømme fra landet.

Avhør av fornærmede og vitner under 16 år i saker som gjelder familievold og overgrepssaker vil normalt skje ved tilrettelagte avhør (tidligere kalt dommeravhør). 

Avhørene foretas ved et tilrettelagt barnehus, for eksempel Statens barnehus Oslo.

Før tilrettelagt avhør vil det som oftest gjennomføres et samrådsmøte, som er et telefonmøte hvor politiet, barnehuset, og ofte bistandsadvokat, av og til også barnevernet, deltar. I møtet går man gjennom saken, planlegger det kommende avhøret, vurderer om det er spesielle forhold som det må tas hensyn til (spesielt knyttet til barnet/ungdommen som skal avhøres), tar opp praktiske forhold (som hvem som skal følge barnet til barnehuset o.l.) osv. 

Barnet/ungdommen som skal avhøres vil bli møtt av ansatt(e) på barnehuset, dette er fagfolk som vanligvis har erfaring med barn og ungdom som har vært utsatt for traumer. Barna og ungdommen vil bli fulgt opp etter alder og behov. Ofte vil følgeperson/støtteperson sitte sammen med dem.

Forut for avhøret gjennomføres et formøte med politi, barnehusrepresentant, bistandsadvokat mv, hvor man går gjennom praktiske forhold, hvilke spørsmål som bør stilles, gjennomføring av avhøret mv.

Barna følges ofte av foreldre til avhøret. Hvis en eller begge foreldre er mistenkt i saken vil man ofte få en annen tiltroperson til å følge barnet, som en barnehageansatt, lærer e.l. I de tilfeller vil man normalt ikke varsle foreldrene om avhøret. Dette for å forhindre at de skal påvirke barnet i forkant av avhøret.

Ved selve avhøret sitter barnet/ungdommen i et eget avhørsrom tilpasset barn sammen med avhører, som ikke er kledd i politiuniform, og som er spesialutdannet for denne type avhør. Avhører vil gjennomføre avhøret i henhold til de retningslinjer som er laget for tilrettelagte avhør av barn og ungdom. Det blir tatt pauser, og barnet/ungdommen får mulighet til pauser når han/hun ønsker. 

Avhøret tas opp på video, og overføres til et annet rom, hvor det sitter andre politifolk – både en politiadvokat og etterforsker, ansatt fra barnehuset, og ofte bistandsadvokat, i noen saker midlertidig verge mv. Hensikten med å ta opp forklaringen på video er å få sikret all informasjon som gis, og for at videoen skal kunne spilles av i en eventuell senere rettssak slik at barnet/ungdommen ikke må møte i retten å avgi forklaring.

Avhør av de minste barna skjer ved såkalt «sekvensielle avhør», hvor det blant annet tas flere og lengre pauser, hvor spørsmålene er tilpasset barnas unge alder mv. Dersom barnet/ungdommen sier ting av betydning for straffesaken vil politiet ofte sørge for å få avhøret skrevet ned på papir (utskrift), slik at man har en skriftlig versjon av hva som ble sagt. Dette er et dokument som kan fremlegges i en eventuell rettssak, i tillegg til at avhøret avspilles i retten. 

I forbindelse med tilrettelagt avhør kan det gjennomføres medisinske undersøkelser, og i noen saker også tannlegeundersøkelser. Dette for å undersøke om barnet/ungdommen eventuelt er påført skader, som merker, arr eller lignende. Barnehuset vil i enkelte saker kunne tilby noe medisinsk bistand/oppfølgning videre.

Etter at du har politianmeldt de seksuelle overgrepene til politiet, så vil politiet opprette en sak. Din sak hos politiet vil ha et eget anmeldelsesnummer, og politiet vil starte å etterforske saken. Politiet vil avhøre relevante vitner i saken, innhente dokumentasjon og avhøre gjerningspersonen. 

Etter at saken er ferdig etterforsket blir saken din sendt til påtaleansvarlig jurist for en påtalemessig avgjørelse. Påtaleansvarlig jurist er en politiadvokat som vurderer det samlede bevisbildet i saken din. Dersom bevisene er for svake til å konstatere skyld, så blir saken din henlagt etter bevisets stilling. Det blir kun tatt ut tiltale (dvs. at det blir en rettssak) i saker hvor det kan bevises utover enhver rimelig og fornuftig tvil at gjerningspersonen er skyldig. 

Retten vil vurdere de bevisene som blir presentert i retten, og vil komme til en avgjørelse basert på det samlede bevisbildet. 

Bistandsadvokaten vil ivareta deg på ethvert trinn av saken.