Den som blir utsatt for trusler og vold bør oppsøke sitt lokale politi og be om å få snakke med noen som arbeider med trusselutsatte personer. Politiet kan sette i gang nødvendige tiltak etter en konkret vurdering av situasjonen. Politiet kan også gi råd og veiledning som gjelder for situasjonen som den enkelte lever med.
Voldsalarm:
Du kan få voldsalarm dersom du er eller har vært utsatt for trusler og/eller vold. En voldsalarm er en elektronisk enhet (som ligner på en mobiltelefon) utstyrt med GPS som en volds- eller trusselutsatt person kan varsle politiet med. Politiets operasjonssentral vil gjennom voldsalarmen kunne snakke med den voldsutsatte, samtidig som sentralen får inn et eget informasjonsvindu med informasjon om både trusselutøver og den voldsutsatte. Politiet vil gjennom GPS-signalene få vite hvor fornærmede befinner seg. På denne måten skal voldsalarmen sørge for rask informasjonsinnhenting som danner grunnlaget for hvordan politiet raskest og mest hensiktsmessig kan bistå den utsatte.
Søknaden om voldsalarm leveres det lokale politikammeret som avgjør om du får alarm. En bistandsadvokat kan være behjelpelig med en slik søknad.
Besøksforbud:
Dersom det skulle være fare for at gjerningsmannen begår ny straffbar handling, eller det er fare for at vedkommende forstyrrer eller krenker noens fred/privatliv, kan politiet bestemme besøksforbud. Et besøksforbud er et forebyggende tiltak som går ut på at den forbudet retter seg mot, forbys å oppholde seg på et bestemt sted, eller å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person. Reglene for å ilegge besøksforbud med eventuelt tilliggende kontaktforbud følger av straffeprosessloven § 222a.
Det gjelder spesielle regler mht. besøksforbud i felles hjem. Hvorvidt det det er grunnlag for besøksforbud vurderes konkret i det enkelte sak. I enkelte saker kan det være aktuelt med omvendt besøksforbud/-fotlenke.
Skjult/sperret adresse:
I visse tilfelle kan det være aktuelt å skaffe seg hemmelig adresse. Dette bør vurderes konkret. Hemmelig adresse har både fordeler og ulemper.
Bytte telefonnummer/ha skjult telefonnummer:
Det er relativt enkelt å skaffe seg et nytt telefonnummer, alternativt få nytt hemmelig nummer. Man kan også utvise varsomhet hvem man gir telefonnummeret til. Det kan også være en ide å ha mobilen lett tilgjengelig, samt å lagre politiets nødnummer på mobilen.
Varsomhet ift. bruk av sosiale medier:
Man bør være forsiktig med å legge ut informasjon på sosiale medier, som på facebook, instagram, snapchat mv. For eksempel bør man utvise varsomhet med å fortelle hvor man er, hvor man skal osv. Den informasjonen man legger ut bør være av en slik art at opplysningene ikke medfører noen risiko etc. Man bør også vurdere å lukke/slette profiler på sosiale medier.
Varetektsfengsling:
Det er ikke vanlig, men i noen saker vil politiet varetektsfengsle en gjerningsperson, enten for en begrenset periode eller frem til saken kommer opp for domstolene. Varetektsfengsling kan være aktuelt i de tilfeller hvor politiet frykter at det vil bli begått nye lovbrudd, hvor man frykter ødeleggelse av bevis, eller hvis politiet frykter at vedkommende vil rømme fra landet.